Etter nokre dagar med opphald - eg måtte ta pause, enten eg ville eller ei - så opna eg boka i dag på s 77: VENZIA.
Om eg ikkje huskar feil, så er hovudpersonen Pietro ei einsleg, men ikkje einsam sjel. Han har selskap av hunden Parisha og no og då av Siamak, fattigkaren som manglar tunge men kommuniserer godt.
Sjølve historia om desse tre blir stadig krydra med innslag/ forteljingar som Pietro sjølv har opplevd, eller som han har fått fortalt. Likar forteljemåten, eg...
Ser fram til å lese vidare!