Først og fremst synes jeg boka er rotete. Den følger ulike personer som hadde med slavehandel å gjøre, men det hoppes i tid og rom så det er vanskelig å henge med. Slaveeiere, prester, slaver eller soldater, Amerika, Nord-Afrika eller Bergen, det er ikke så nøye, liksom. Peter W. Tordenskiold får hele fem sider, men bare en setning, om at han starta sin karriere som sjømann på et slaveskip, har sammenheng med temaet for denne boka.
Ett lite kapittel til slutt tar for seg moderne slavehandel. Det er fint.
Jeg er ikke begeistra for språket, heller. Det er mye gjentagelser og det samme sagt flere ganger med andre ord. Eksempel fra s 49: "I England har saka lenge blitt diskutert. [...] Då hadde dei diskutert saka i mange år." Det blir både skravlete og tunglest samtidig.
Viser 2 svar.
Ja så ulikt kan vi lese ei bok, for eg tykte dette var ei framifrå god bok. Det er jo mange små historier som er samla, og då vert dei litt lausrive frå kvarandre. Eg tykte og bilete og tekst hang godt saman. Og kjekt at dei nemner dei norske slavane som og 1001 natt omtalar. 2 var svært kritisk tykte eg. Det er jo gjort eit godt arbeid med korleis forfattaren har funne desse historiane, kva vi faktisk veit, og kva som er litt fri dikting.
Ja, det er helt sant. De fleste liker jo boka, men den er tydeligvis ikke for meg. Sånn er det noen ganger.
Sist sett
