Bokelskere.no

Endelig i mål, jeg også. Dessverre var boken en skuffelse. Ikke direkte dårlig, men langt mindre engasjerende og tankevekkende enn jeg hadde forventet. Når sant skal sies, har jeg hatt lite kapasitet, så lesingen har blitt oppstykket. Men lell … Marits bakgrunnsinformasjon var til god hjelp, takk for den.

Som andre har vært inne på, fremstår boken dels som en rammefortelling for forfatterens tanker og refleksjoner, dels som en folkelivsskildring (som undertittelen lyder). Om det er tiden eller meg som har vokst fra de filosofiske betraktningene, vet jeg sannelig ikke. De inspirert i hvert fall ikke til så mye ettertanke. Flere har påpekt bokens grunnleggende negative kvinnesyn. Som Ingunn påpeker, må det ses i datidens lys. Mer problematisk synes jeg det generelt negative menneskesynet er. Bortsett fra hovedpersonene blir «den gemene hop» skildret negativt og fordømmende. Flere forfattere mestrer kunsten å skildre menneskers dårlige sider med forståelse og varme (kommer i farten på Dickens, Falkberget, Britt Karin Larsen). Her synes jeg Kazantzakis svikter. For meg er dette romanens største svakhet.

Jeg er glad for å ha lest boken som ga grunnlaget for filmen, og ikke minst inspirerte til musikken, som betød så mye for en hel generasjon. Det er ikke vanskelig å se bokens potensiale som filmmanus. Her er alle ingredienser. Selv om jeg her har lagt mest vekt på de svake sidene, triller jeg en 4-er.