Misvisende boktittel her! Mye er ellers snudd på hodet i denne merksnodige utredningen, A Tale of a Tub. Først på slutten får vi for eksempel vite hvilke lesere boka er beregnet på. Den overflatiske får noe å le av, den uvitende lærer seg noe nytt, og den lærde får noe å gruble over. Swift er en vittig hund med et skarpt bitt, men som hans overflatiske leser lo jeg ikke så mye som jeg hadde håpet.
På de 125 sidene i min utgave raljerer Swift over akademikere med sans for tallmagi, kritikere av alle slag, men først og fremst brødrene Peter, Martin og Jack, som representanter for Paven, Luther og Calvin. Historien om hvordan de blir uoverens og går hver sin vei er fortsatt godt fortalt. Men mye av satiren ellers går nok hus forbi etter 300 år, særlig hvis man ikke har spesiell god greie på England tidlig på 1700-tallet.
Sist sett
