Jeg slukte boka på to dager. Det betyr ikke at jeg mener at den er et litterært mesterverk - jeg synes det er mye å plukke på, rent språklig. Han gjentar seg for eksempel en del når han skal skildre omgivelser: eggeplommegul ble blant annet brukt flere ganger, og på en såpass kort bok legger man merke til slikt.
Men boka er gøy å lese. Jeg kjenner meg igjen i tankene til hovedkarakteren, og handlingen drukner ikke i pompøst språk, slik som ofte kan skje. Dette er en rett-på-sak-bok, med ufiltrerte karakterer og en medrivende handling, og det elsker jeg.
Sist sett
