Jeg har nylig vært i Danmark og sett den helt ferske filmatiseringen av Journal 64. Jeg anbefaler filmen som jeg synes er drivende god. Av alle Jussis bøker om avdelingen Q er det akkurat denne som har sjokkert meg på grunn av fortellingen om kvinneanstalten på Sprogøe, en konsentrasjonsleir der unge "løsaktige" kvinner ble plassert, ble i realiteten fengslet og antagelig ofte også misbrukt. Jeg tar med dette fra Wikipedia: "I 1922 ble Sprogø forpaktet og dannet rammen om et hjem som «De Kellerske Anstalter» drev for kvinner som var umyndiggjort på grunnlag av evneveikhet, men som i virkeligheten ofte bare - ut fra datidens moralbegreper - ble ansett som seksuelt løsaktige av myndighetene. Stifteren Christian Keller, som også opprettet Livø-anstalten for menn, definerte dem i 1919 som «…den klassen av lett åndssvake kvinner, hvis erotikk frembyr en vesentlig fare i det frie samfunn for utbredelse av kjønnssykdommer». Et tvangsophold på hjemmet varte gjennomsnittlig om lag syv år. Der var plass til rundt femti kvinner.
I et leserbrev i Politiken i april 1922 skrev formannen for Den antropologiske komité, Søren Hansen, om nødvendigheten av å opprette anstalten: «...særlig fordi det avkommet de bringer til verden, gjennomgående er av meget ringe kvalitet», og at øy-anstaltens «viktigste oppgave nettopp skal være å forminske den store økonomiske byrden som det åndelig defekte avkommet er for samfunnet, og at den altså i det lange løp skulle lønne seg». Doktor i spesialpedagogikk Birgit Kirkebæk har skrevet Sprogø-jentenes historie, basert på atten journaler. På Sprogø var kvinnene isolert fra resten av samfunnet, og drev Sprogø som landbrukseiendom. Kvinnehjemmet på Sprogø fungerte i knapt førti år, idet den siste kvinnen forlot anstalten 1. april 1961."
Akkurat dette sjokkerte meg dypt da jeg leste boken for flere år siden, den samme reaksjonen hadde jeg på filmen. Dette er nær fortiden.
Filmen er også fantastisk fotografert med vakre bilder av København på en sur og kold årstid. Anbefales!
Sist sett
