Andre bok i Magnus Chase serien. Jeg synes Riordan skriver helt fantastisk, men det jeg liker spesielt godt er hvordan han "setter" karakterene sine. Jeg tenker at det er kjent at hans første helt Percy Jackson har ADHD og dysleksi, og i Magnus Chase er det Alex og LGBT som har fokus - eller fokus, Riordan faller heldigvis ikke for trikset til å misjonere med litt historie utenpå. Her er det virkelig, fantastiske historier hvor både den norrøne mytologien og LGBT er en del av dette. Det at det er Loke sin sønn/datter som er shiftshaperen passer perfekt. Synes Riordan har et omsorgsfullt blikk på de karakterene han skaper og jeg kjenner jeg blir glad i dem - slik det alltid er i stor litteratur.
Sist sett
