Hvis dette var en eksamensoppgave, kan det hende den hadde fått en strykkarakter. Det er fordi den ikke ville svart på oppgaven.
Til å hete "tvang og tvil", handler denne boken meget lite om det emnet. Jeg ville heller endret navn til "intriger i psykiatrien", for det er dette hele boken kretser rundt. Det kan sikkert være interessant for mange, men tittelen blir villedende og kan derfor komme til å engasjere feil målgruppe?
Det har lenge skremt meg litt hvor tilfeldig det er hvilke suicidale mennesker som må reddes og beskyttes fra seg selv til de har kommet ut av den akutte fasen, og hvilke mennesker som heller får beskjed om å gå ut øyeblikkelig og at Norge er et fritt land og at man står fritt til å velge mellom liv og død. Det er akkurat som noen er verdifulle mens andre er verdiløse. Boken styrker bekymringen min i den sterke kjærligheten forfatteren føler for psykotiske gutter - og den sterke avskyen mot jenter med borderline. "En klassisk boderliner, få den ut så fort som mulig" eller "her er det psykose involvert, nå må vi forte oss å iverksette tvang så han ikke skal gjøre noe han angrer på!"
Selv om boken var full av interessante betraktninger, og det var interessant å lese bøker innenfor murene fra et annet perspektiv enn det jeg er vant til å betrakte ting fra, ble ikke uroen min mindre. Og det var ikke frykten for at det finnes for mye tvang i psykiatrien som tok tak i meg, men den store forakten mot jenter med feil diagnose.
Sist sett
