Etter å ha lest dårlig oversatte kjærlighetsbøker som kan betegnes som strandlitteratur, er det befriende å lese denne kjærlighetsromanen med humor, nerve og godt språk. Jeg lå faktisk våken hele natten for å lese denne, for jeg klarte ikke å legge den fra meg.
Jeg er enig i at temaet aktiv dødshjelp er beskrevet på en noe overfladisk måte, men det er heller ikke hovedtemaet i boken etter min mening. Denne boken handler hovedsaklig om kjærlighet, en kjærlighetshistorie som vekker alle mulige følelser, som oppleves troverdig og velskrevet.
Det jeg elsker mest med boka er galgenhumoren og den sarkastiske humoren mellom hovedkarakterene. Det er slik det er i det virkelig liv også (i alle fall for meg) at for å overleve de mørkeste, vanskeligste stunder, er galgenhumor den beste medisin.
Sist sett
