Jeg ble ikke overraskende litt forsinket, når livet ellers er utrolig travelt hjalp det jo ikke å drive dobbeltlesing av både Mister Pip og Store forventninger. Det vil si, det hjalp ikke på progresjonen, det er lett å slå fast.

Hvorvidt det hjalp for forståelsen, har jeg ikke helt klart for meg. Jeg likte ideen om å trekke inn en klassiker inn i en helt annen verden. Det bidrar til motsetningene mellom den skrevne og den muntlige fortellertradisjonen, mellom den nye og den gamle verden, mellom svart og hvit, mellom kvinne og mann. Samtidig bygger den en bro, ved at barna selv gjenskaper boka med muntlige fortellersteiner. Senere gjenskaper Matilda boken igjen i en enda mer skriftlig form gjennom avhandlingen. Boken handler jo på mange måter om gjenskaping, der både Mister Watts, Pip og Matilda gjenskaper seg selv.

Egentlig er det jo en grusom fortelling - hvis man bare ser på handlingen. Men den har så mange andre nyanser at den ikke står frem i sin grusomhet. Kanskje nettopp fordi gjenskapelsen står så sterkt.

En lettlest bok som samtidig har dybde, og mange sukkertøy av noen visdomsord.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Sist sett

SolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-Lise