Bokelskere.no

I helgen leste jeg en bok av Georges Perec hvor en viss ‘’James Tienappel fra Hamburg’’ ble nevnt, og jeg kunne ikke la være å humre litt og tenke tilbake på Hans Castorp!

Dette er kanskje den boken, med unntak av På sporet av den tapte tid av Marcel Proust, som jeg har brukt lengst tid på å lese. Men o’hoi, hvilken fryd det likevel var å lese Trolldomsfjellet av Thomas Mann!

Boken starter i 1907 med at vår helt, Hans Castorp, skal opp til sanatoriet Berghof. Det skal i utgangspunktet bare være en kortvarig og vennlig visitt hos den syke fetteren, Joachim Ziemssen. I stedet blir han værende i hele syv år.

Thomas Mann har åpenbart gjort sin flid med å være pinlig nøyaktig på datidens behandling av tuberkuløse pasienter. Han hadde da også en kone som oppholdt seg på et sanatorium, kanskje ikke så veldig ulikt dette.

Bokens store styre er de ulike karakterene. Foruten naive og troskyldige Hans, som for øvrig gradvis modnes, har man den nøkterne og korrekte fetter Joachim. I tillegg er fjellsanatoriet befolket av utallige typer mennesker, fra de mest eksotiske land. Humanisten og liberaleren Settembrini er sammen med jesuitten og den revolusjonære Leo Naphta minneverdige menn. De har seg imellom lange, nesten endeløse, diskusjoner om alt fra gudsstaten til troen eller mistroen på fremskrittet, til menneskets frihet og verdensvilje. Minneverdig er også Peeperkorn, den sanne hedonisten som likevel ikke er optimistisk på verdens vegne, og med sin karakteristiske tale. Det er lett å se for seg at sanatoriet representere det syke Europa i miniatyr, og at alle karakterene på hver sin måte representerer gode eller mindre gode ideer og trekk i samtiden.

Opp i det hele er også fru Klavdija Chauchat. Hun er fra de fjerne regioner i Kaukasus, og dette tatariske-asiatiske trekket minner Hans om sin ungdomsvenn Pribislav Hippe. Hans faller øyeblikkelig for denne kvinnen, som slamrer med glassdører i spisesalen. Det er ikke sikkert at alle heterofile lesere legger merke til dette, men jeg synes det er fristende å lese en skeiv fortolkning av denne forelskelsen. Hans sier da selv at Chauchat ligner på denne mannlige vennen fra ungdomstiden. Når forelskelsen beskrives, så er det nesten en mer mannlig enn kvinnelig beskrivelse av Chauchat, spesielt påfallende er det i episoden om Chauchat som låner Hans en verdifull blyant, noe Hippe også i sin tid gjorde. Om man da tenker på at Døden i Venedig var den siste romanen før Mann begynte på Trolldomsfjellet, så virker det ikke helt utenkelig at Thomas Mann kanskje så for seg at Hans Castorp var homoseksuell, og projiserte sine følelser over på denne kvinnen som minner han så sterkt om Hippe. I dag kan dette virke underlig, men situasjonen var helt annerledes for hundre år siden, tenk bare på Maurice av E.M. Forster som ble påbegynt i 1913. I Maurice er Clive forelsket i tittelkarakteren, men homoseksualitet sendte deg i fengsel og gjorde deg utstøtt i samfunnet. Clive begynner å like søsteren til Maurice, for som Clive resonnerer: hun har noen av de samme fysiske attributtene og karaktertrekkene som broren.

Men først og fremst er Trolldomsfjellet en idéroman som danner et stemningsbilde av tiden før Den store krigen. For i likhet med Døden i Venedig er undergangsstemningen hele tiden nærværende, og folk dør da også i hopetall, riktignok av sykdom. Sykdommen blir egentlig en metafor. For ofte virker det som de fleste er mer eller mindre friske, med noen små skavanker, men likevel beordrer sjeflege Behrens dem til meningsløse liggekurer og årelange opphold. Dette er en tilstand som representerer et Europa før 1914 preget av stillstand og manglende utvikling, om enn kanskje bare utvikling i negativ retning. Europa før 1914 var preget av forstokkede dobbelmonarkier, semi-diktaturer, aristokrati og manglende demokratisk sinnelag. Disse tankene får da også så hatten passer av Settembrini. Men en slik tilstand kan ikke vare, for enten blir man frisk, eller så blir man sykere og dør. Og slik ender boken med første verdenskrig, som i en slags ond forløsning bryter opp den syke tilværelsen i høyfjellet.

Dine funderinger omkring Mme. Chaucrats uklare kjønnsidentitet synes jeg virker overbevisende. Selv om dette kan være et bevisst grep fra forfatterens side, er det jo verdt å ta i betraktning at selv om handlingen i Trolldomsfjellet er lagt til tiden før 1914, ble romanen skrevet på 1920-tallet. Dette var en periode da kvinneklær ble oppfattet som mannhaftige — den såkalte «garçon»-moten, kvinner fikk stemmerett i mange land, og kvinner begynte å røyke offentlig! Mme. Chaucrat var kanskje rett og slett tidlig ute?

Hos Proust er det tilsvarende androgyne trekk ved Marcels store kjærlighet, Albertine. I beskrivelsen av henne er det en tilsynelatende bevegelig føflekk, som står igjen som det jeg husker best om utseendet hennes.