Bokelskere.no

Så sa et menneske til Universet:

"Vyrde herre, Jeg eksisterer!"

men erfarte til svar:

"Dog bemerkes at Deres innmeldte partspåstand
hos oss ikke vil utgjøre noe ansvarsforhold."

_

..et noe kjent fyndord / stev / mikrodikt
fra etsteds i makrokosmos.

skulle det virke en anelse kynisk

så er det heller en sukret utgave av Camus-standpunktet,

dere kan ekkolodde dybden, mine venner i denne halvedle
kvartsannhet ved modig å bekjentgjøre for andre
små eksistenspartikler dere måtte møte:

"Estimerte venn, eksistensen tillater oss ikke annen
erkjennelse enn at du må vite, at det ikke vil angå meg
søkk det minste den dag du selv gjør ende på din bitre
partikulære eksistens

men kan vi ikke, på vår vei mot stupet, den finale
henryddelse
være litt aksepterende, ålreit moderat anerkjennende
mot hverandre

dette an-bud har exitstensen gitt oss
at vi kan få hilse hverandre frisk seilas
mot nullpunktum.

Slikt håp, livsglød for våre gamle dager

thi alle liker små muntre dikt

finis

A man said to the universe:
“Sir, I exist!”

“However,” replied the universe,
“The fact has not created in me
A sense of obligation.”

_

originalpoem av Stephen Crane,
kort og fyndig.

Teskje-madamen har spandert en tolkning

about "his only hope to feel significant"

However, så kan det hevdes at
materialisten vil møte et horndilemmatisk paradoks
i å forstå sine materielle tankers
art og essens.