God debutroman av Flatland, men på tross av få sider ble den lang å komme igjennom... Hun klarer å formidle følelser på en måte som gjør at man faktisk blir trist av å lese boka, selv om man vet at det er fiksjon... Likevel synes jeg den var rotete oppbygd, med 4 ulike personer som forteller sin historie i hvert kapittel, som starter og slutter på ulike tidspunkt. Blanding av nynorsk og bokmål har jeg heller ikke sansen for. Ble også litt vel kortfattet på sine 174 sider i beskrivelsen av de ulike personene, føler liksom at det "mangler noe" her og der... Frem til siste kapittel syntes jeg det var bare en middels god bok, men siste kapittel om Trygve hevet boka betraktelig. Et viktig tema forfatteren skriver om her, og siste kapittel hadde fortjent mer enn terningkast 4, boka i sin helhet synes jeg ikke fortjener mer.
Sist sett
