Bokelskere.no

Jeg husker en av niesene mine leste "Den gamle mannen og havet" på gymnaset, og skulle skrive stil om den - du verden hvordan jeg slet for å få henne til å tenke konstruktivt om den boken, i stedet for bare å hate den! Men stil ble det nå til slutt - og hun fikk 5 på den også, en karakter jeg resolutt innkasserte æren for! Nå skal det tilføyes at jeg har slitt med Hemingway selv, jeg - derimot hadde jeg stor glede av Michael Palin's bok Hemingway's chair! Palin er Hemingway-fan, og denne lille skjønnlitterære bagatellen er vel nærmest et overskuddsfenomen av et biprodukt av den kjærligheten...

Men dessverre tror jeg det ligger i tenåringers natur at de bøkene de må lese på skolen, ofte setter seg på tverke - sånn var jeg selv også, selv om jeg ellers leste masse også på den tiden. (Jeg har fremdeles Doris Lessings "The grass is singing" i vrangstrupen - selv om jeg burde vite bedre enn å la minnet fra 2.gym kaste sine lange mørke skygger over boken enn i dag.) Pensumstyrt "tvangslesing" blir dermed uhyre problematisk, men hva skal man gjøre, da? Å la være å sette skjønnlitteratur på pensum er jo definitivt ingen løsning... Uløselig dilemma?

I tillegg setter du jo fingeren på et annet sentralt punkt: noen bøker krever en modenhet som tenåringer flest naturlig nok ikke har rukket å utvikle ennå - det er nok mange av oss som har avskrevet bøker og forfatterskap en smule prematurt...

(Skal vi se - Balzac fant jeg provoserende kjedelig den gang jeg tok fransk grunnfag - det er kanskje på tide å gi ham en ny sjanse, ja...)