Leste denne ferdig i dag, for mitt lille Proust prosjekt. Kort var den, og den hadde en lang og god innledning av oversetteren Morten Claussen. Underveis måtte jeg friske opp mine kunnskaper om både Beckett og Joyce. Analysen Beckett gir av Proust sin På sporet av den tapte tid er nokså spesiell og intrikat. Den er skrevet i 1931..Beckett selv er nok mye påvirket både av Proust og Joyce, og Paris-miljøet som alle tre var preget av.Videre er Becketts analyse nokså "freudiansk" og det er jo helt i Prousts vesen. Syntes jeg fant både humor og absurdisme i denne tolknings boken jeg, den er vel heller mer et langt essay enn en bok.Daily Telegraph ga den unge Beckett god kritikk i hvert fall...hans noe absurde analyse fikk meg til å tenke på hans roman Murphy og på skuespillet Waiting for Godot... Litt mer om denne i min blogg

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Berit B LiekntschjrldLisbeth Kingsrud KvistenMorten JensenIngeborg Kristin LotheCassiopeiaWenche VargasLibris50BookiacIngunn SGrete AastorpOdd HebækgretemorSol SkipnesGladleserRandiAcathyKristin71Dagfinn JakobsenTrude PellerudBerit RTone SundlandToveStine SevilhaugEileen BørresenLibraritas vNinaStine_JHildeHarald KMorten BolstadÅsmund ÅdnøyEivind  VaksvikSolVivian M.Hilde H  HelsethJarmo LarsenIdaGunn FalkbäckKarin Berg