Dette er den første boka fra Hans Olav Lahlum jeg har lest. Jeg fikk låne den av min far som er stor fan av hans bøker. Nå er jeg ingen storleser av krim, men min far mente at denne boka ville jeg like, så da ga jeg den en sjanse. Boka starter med en gammel mann som mister sitt eneste barnebarn i en bilulykke. Tilbake står han igjen uten noe familie eller etterkommere. Man blir da gradvis introdusert til en hendelse som skjedde i slutten av krigens dager, under et forhør, der hovedpersonen blir utsatt for tortur av fem personer. Han gir dem skylden for at han nå står uten etterkommere, og begir seg ut på en hevntokt mot de fem. De kjennetegnes ved at alle har tatovert inn et pentagramaktig symbol på armen. Spenningsnivået har en god stigning etterhvert som man leser, og den klarte å fange meg slik at jeg ble nysgjerrig på å fortsette å lese. Den var aldri kjedelig, men hadde god framdrift i et passe tempo. Den første humringen kom da den kvinnelige etterforskeren var en god sjakkspiller. Jeg liker når forfattere blander inn sine hobbyer/lidenskaper i romanene sine. Jeg likte boka godt, og den uventede vendingen på slutten var en positiv overraskelse. Det skal sies at jeg ble ikke helt overbevist av motivet bak handlingene hovedpersonen begår. Lahlum klarer ikke helt å få fram hvor stort hatet er, eller naget er etter alle disse årene. Det blir litt platt beskrevet og virker dermed litt lite troverdig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

EvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingDemeterTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleserInger-LiseReadninggirl30Monica CarlsenJarmo LarsenStine SevilhaugTor-Arne JensenAnne-Stine Ruud HusevågPiippokattaFrode TangenPernille Grimeland