Etter hvert som jeg leser (sideantallet har passert 40 og jeg er på vei mot 50) har det begynt å blinke rødt "alle veier". Jeg blir matt av denne tankevirksomheten til jeg-personen. Handlingen utvikler seg knapt mens tanke-utgytelsene dominerer. Jeg innser, tar sjansen på det i alle fall, at sånn kommer det til å fortsette. Og det er en seilas jeg bestemmer meg for ikke å være med på (over 600 s.)