Bokelskere.no

Jeg bør vel ikke beskrive situasjoner fra boka foreløpig. Bokas fremste styrke, og bevisste strategi, er muligens hennes blikk, egen bakgrunn og perspektiv. Det som skjer på jernbanestasjonen tror jeg er noe av det mest virkelige jeg har lest siden Anne Frank. Og bystander-blikket er mesterlig.

Tilskodarblikket ja, der sa du det. Det er tankevekkande korleis Ida opplever jødeforfølginga, at ho skammar seg over å vere peika ut som mindreverdig. Dette er sikkert vanskeleg å setje seg inn i for den som ikkje har opplevd det sjølv, det er lett å tru at ein sjølv ville ha reagert med trass og sinne i staden for skuldkjensle og resignasjon.

Når det gjeld å kommentere handlinga i boka så er mi haldning at det må vere greit å kommentere så langt fram som ein jevn leseprogresjon tilseier, dvs at når ein slik progresjon for denne boka tilseier 20 sider pr dag og vi i dag skriv den 12. dagen i leseperioden så må det vere greit å kommentere fram til side 240 eller deromkring.