Dette er ikke Karin Fossum på det beste. Jeg opplevde boka som heller langdryg og noe kjedelig – i hvert fall første halvdelen, der skjer det svært lite. Det meste av boka er bygd opp som en samtale mellom den middelaldrende kvinnen Ragna Riegel og den trauste politimannen Konrad Sejer.
Ragna er en ensom og beskjeden kvinne. Hun jobber på Europris. Her skjørter hun sine oppgaver på en pliktoppfyllende måte. Ragna har problemer med tale. Hun har vært gjennom en feilslått operasjon i halsen og kan nå bare hviske, noe som likevel ikke hemmer henne nevneverdig i arbeidet der hun går rundt og rydder i butikkhyllene. Ragna har en sønn, Richard Josef. Han reiste hjemmefra som syttenåring og bosatte seg i Berlin. Han forteller at han nå er direktør for et stort hotell i byen. Den eneste kontakten mor og sønn har, er gjennom årlige julekort. Ragna har alltid bodd i det samme huset. Først sammen med foreldrene sine, sp da de døde og sønnen reiste, har hun bodd her alene. Ragna kan fortelle om foreldrene sine at faren var en mann hun satte svært høyt. Moren derimot beskriver hun som en mer fargeløs og ubetydelig person.
Samtalene mellom Ragna og Sejer foregår i fengselet. Ragna har begått en alvorlig forbrytelse og venter på en dom. Hva hennes forbrytelse går ut på, får vi lesere ikke vite før mot slutten av boka, men all den tid dette er en krimbok, er det naturlig å trekke den slutning at det dreier seg om et drap. Kan den unnselige og fredelige Ragna være i stand til noe slikt
Ragna kan fortelle at det begynte med en konvolutt i postkassen, adressert til Riegel. Inni lå det en lapp med beskjeden: ”Du skal dø”. Etter en tid kommer en ny konvolutt, denne gangen var meldingen: ”Det er ikke lenge til”. Samtidig dukker det opp en usikkerhet i forhold til Richard Josef. Et brev Ragna uventet har sendt til sønnen, kommer i retur med påskriften ”adresse ukjent”. Og da hun prøver med et nytt brev, skjer det samme en gang til. Under samtalene med Sejer tilbyr politimannen å hjelpe henne med å oppspore sønnen. Og nå får Ragna vite at også Richard Josef sitter i fengsel. Han har begått et stort underslag av penger fra hotellet der har riktignok aldri har vært direktør, men arbeidet i resepsjonen. Det gode ved dette er at det åpner for ny og nærere kontakt mellom mor og sønn. Mange fyldige brev sendes nå mellom de to
Tilbake i fortiden har Ragna blitt skremt av de anonyme beskjedene adressert til Riegel. Hun oppsøker legen sin og får resept på noen beroligende tabletter. Ragna holder seg ikke til den foreskrevne dosen, men tar gjerne to, tre eller fire ganger så mye. Dette begynner å gå ut over arbeidet hennes, og på natten vekkes hun av at noen ringer på dørklokken. Og så en morgen finner hun nok en lapp liggende på nattbordet sitt. Har noen kommet inn i huset gjennom det åpne badevinduet? Mens hun brente de første beskjedene hun fikk, tar hun med seg den siste til politistasjonen, bare for å oppleve at hun her ikke blir tatt særlig alvorlig.
Så en dag står det en mann foran døren hennes og ber om å få komme inn. Det viser seg at han er predikant i Jehovas Vitne og beretter om å få en plass i Tusenårsriket Ragna, ustabil som hun er blitt etter de siste opplevelsene og under påvirkning av sterke tabletter, griper etter en kniv som hun stikker i mannen - ikke bare én, men mange ganger. Så blir Ragna sittende der og vente i timer og dager på at noen skal komme og oppdage hva som har skjedd.
Brevene som i ettertiden skrives av mor og sønn avslører også noe annet. Mens Ragna, overfor Sejer, har rost sin aktverdige far, tegner Richard Josef et helt annet bilde av besteforeldrene. Bestefaren var mentalt syk, vandret hele tiden ut og inn av behandlingsinstitusjoner. I følge Richard Josef var det mormoren som var den sterke, det var hun som holdt familien samlet. Helsevesenet kan bekrefte dette, likeledes at Ragna selv har arvet sin fars sinnsykdom. Hun har lenge klart å holde den i sjakk, men de siste begivenhetene har gjort at hun har mistet kontakten med realitetene. De anonyme brevene i postkassen var bare innbilning, likeledes besøket på politistasjonen. Det eneste som stemmer med virkeligheten, er drapet hun har utført…