Jeg har av og tel (ikke for ofte såklart) fundert på åffår jeg ikke har bedre drag på damene. I Erlend Loes roman "Slutten på verden slik vi kjenner den" finner jeg kanskje (??) en del av svaret.

Etter ei stønn i skauen (noen år!) vender Doppler tilbake for å gjenoppta livet med kona Solveig og ungane. Han oppdager (kanskje ikke helt urimelig?) at det har skjedd en del endringer på hjemmebane. Blant annet står et nytt navn på postkassa: Egil Hegel! Åssen kunne Solveig falle for et slikt motbydelig veltrent hannkjønnsvesen, med godt betalt jobb og barnetekke?

"Egil Hegel var, dessverre, det som vel må kalles en pen mann, konstaterte Doppler. Han hadde irriterende jevne ansiktstrekk. Han var helt symmetrisk. Alt som fantes på den ene siden av ham fantes også på den andre. Kvinners hjerner henger seg opp i symmetri, husket Doppler å ha lest. De er programmert for å oppsøke det. Det ujevne vil de ikke ha. Det regelmessige gir dem eggløsning."

Som jeg alltid har sagt: Å lesa skjønnlitteratur er både underholdende og lærerikt! :)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Roger MartinsenTony BjerketveitmgeLinn HaugBoktimmyingar hVivian BergEivind  VaksvikTedrikkerGromoiraLibrosaurus vJohn LarsenLine DahleJostein RøysetRuneIdaJakob SæthreMari Nordø LommelunBeathe SolbergSolveigalpakkakriraKetilLise MuntheConnieReadninggirl20RandiVibekeØyvind BjørnerudRosa99sangvinEllen E. MartolBertyKjell PSigrid NygaardannelinguaBerit B LieMy Criminal MindHeidi Holtan