«Det er to slags mennesker, de som drar, og de som blir. De som dro, lengter alltid tilbake til det de har revet seg løs fra. De kommer på besøk, forteller om livets merkverdigheter og håper samtidig at de som ble igjen, aldri må forandre seg. At de forblir akkurat sånne som en kan komme tilbake til for å minnes de gamle uskyldstidene. De som er blitt igjen, forandrer seg så langsomt at de ikke ser bevegelsen selv. Bare de som dro, merker når de kommer på besøk at det ikke fins noen barndom lenger. Tapetet har falmet i stuene, foreldrene er blitt grå ved tinningene, ordene er også andre enn da de var barn. Noen drar og noen blir, og begge parter misunner den andre. Alle lengter etter det som var.»

Jeg var kommet langt over halvveis i romanen til Lyset bak øynene av Tommi Kinnunen da jeg leste at romanen er en frittstående fortsettelse av romanen Der fire veier møtes. Dette fremgår ikke av bokomslaget. Der fire veier møtes har ikke jeg lest, og det kan forklare at jeg sleit med å få sammenheng i begynnelsen av Lyset bak øynene som ble utgitt i 2016 og på norsk i 2017.

Etterhvert som jeg fikk sammenheng i historien, ble romanen bedre og bedre. Språkrikdommen til Tommi Kinnunen minnet meg om den islandske forfatteren Jón Kalman Stefánsson.

Utdrag fra et innlegg på bokbloggen min

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Anniken LIngunnJMarit HåverstadAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBjørn  Bakkeningar hGeir SundetSolveigVigdis VoldJostein RøysetAud Venke ØsterhusHanne KolbruAkima MontgomeryLeseaasekjell ktuhamremartinekhStian PollestadBeathe SolbergLibrosaurus vEivind  VaksvikMaja StrypetQuijoteEirik RøkkumBoktimmyMargrethe  HaugenMari Nordø LommelunWenkeKjetil AudsenTor GeirBjørg L.Jakob SæthreTedrikkerSivAnn-ElinmoiraMarteGrete AmundsenBjørn SturødAudhild