Dette er herved en av mine nye favoritter. En skikkelig feelgood historie! Det jeg virkelig liker er at innimellom handlingen fra nåtiden, får vi et innblikk i hva slags person Amy Harris var, via hennes egne brev til Sara.
I tillegg til at jeg liker hvordan boka er skrevet, kan jeg ikke annet enn å bli sjarmert av alle personlighetene i denne boken. Det jeg tror jeg liker best er stå-på viljen til innbyggerne i Broken Wheel (inkludert Sara) og nostalgien og tilhørigheten de føler for sitt eget hjemsted. Å lese om hvordan de arbeider så hardt for å inkludere Sara er rørende.
Dette er kanskje ikke stor litteratur på noen som helst måte, men det trenger det heller ikke å være, når boka er full av varme og sjarm.
Sist sett
