Jeg leser mest romaner. Og de beste romanene er de som gir meg den gode historien.
Ellers liker jeg mye forskjelling innen sjangeren, både oppvekstromaner, historiske romaner, dystopi og krim. Gamle klassiske romaner av forfattere som Hamsun, Skram, Collett, Bjørneboe, Scott, Duun m.fl. liker jeg ofte veldig godt. Det er en grunn til at klassikerne er blitt klassikere, for å si det sånn.
Ellers er jeg også glad i gode noveller, og jeg liker godt historier fra virkeligheten (f.eks. 'To søstre', 'Bokhandleren i Kabul', 'Idas dans' mm.)
Biografier kan være interessante, men selvbiografier er sjelden det. Mange av disse virker å være utgitt for å melke ut en karriere (av et eller annet slag) på hell, og tilføyer lite nytt i forhold til det VG og Se og Hør allerede har meldt.
Jeg sliter med fantasy og det overnaturlige. Noe fantasy liker jeg jo; bl. a. digger jeg Harry Potter-universet. Men når det tipper over og blir helt 'utenfor' blir det rett og slett for mye for meg. Vampyrer og sånt klarer jeg ikke noe med...
Jeg ser også at jeg ofte ikke lar meg begeistre av de typiske bestselgerne. Ofte har jeg høye forventninger, og ender opp med en skuffet følelse. Forfattere jeg styrer unna er disse a-la Kate Morton og Lucinda Riley. Lars Saabye Christensen får jeg heller ikke grepet på.
Sist sett
