Sjelden jeg leser bøker av typen "dokumentar", men i mangel av noe annet fant jeg denne som u-lest i bokhyllen min. Husker ikke engang at jeg hadde kjøpt den.
Men for et funn!
Åsne skriver meget godt, det vet vi jo. Nøkternt, saklig og presist. Dette er en form jeg synes passer ekstra godt for denne sjangeren. Her skal fakta tale sin egen historie. Sminke hører prosaen til.
Og i denne boka finnes det ikke mye "sminke". Ja, jeg må nesten beundre henne for ikke å la følelsene "løpe løpsk", med så mye dramatikk, ikke minst på det sivile plan, som hun her blir vitne til.
Ja, til tider er det rett og slett rystende det hun beskriver. Om sivilbefolkningens lidelser. Om
krigens tilfeldige spill med liv, død og lemlestelser.
Mye av boka dreier seg om livet i Bagdad og hvordan Saddams regime forbereder seg til krig, det vil si; hvordan de i sin suverenitet skal ydmyke og jage Bush og hans inkompetente soldater så langt ut i ørkenen at de ikke engang finner veien hjem igjen...
Bath partiets propaganda apparat kjenner ingen grenser. Åsne og hennes journalist kolleger fotfølges rundt til de utvalgte severdigheter, godkjent av Mr. Saddam og hans informasjonsministerie.
Men Åsne vil mer. Hun vil under huden på befolkningen. Hva tenker de egentlig? Er virkelig Saddam kongenes konge, alle Irakeres redningsmann og venn?
Lett er det ikke å holde en "fri" samtale med en tilfeldig sivil Iraker, og de er alle, så og si uten unntak, fryktsom bundet til de offisielle "sannheter".
Når krigen går mot sin uvegerlige begynnelse tar de fleste journalistene fornuften fatt, og finner en vei ut av landet. Åsne har sine kvaler, men uten å røpe for mye, vil jeg si at hun her også utviser et mot det står høy respekt av.
Boka er ikke bare en meget lærerik, informativ og rystende beretning om krigen i Irak, men den gir oss også et godt bilde av de utfordringer det må være å få et land uten lederskap fote igjen. Var det verd en krig å avsette Saddam?
En mesterlig godt skrevet dokumentar og en klar 6'er!
Sist sett
