Bøkene om Drizzt Do'Urden er min guilty pleasure innen litteraturen. Hva skal man si? Ja, historien er enkel, karakterene er ofte en-dimensjonale, eller i beste fall to, kanskje utenom Drizzt selv. Hovedpersonen er best i alt, banker alle, og - iallefall i denne boken - den eneste med en samvittighet. Historien er mørk, svartalvene rå og brutale, samfunnet lovløst. Her vokser altså Drizzt Do'Urden opp med en familie som er like hensynsløse og brutale som alle andre familier i Menzoberranzan. Blodet flyter, det kappes og hugges for fote, og monstrene florerer overalt. Så hvorfor leser jeg bøkene om Drizzt Do'Urden og Forgotten Realms serien? Fordi det rett og slett er utrolig underholdene. Jeg koser meg glugg i hjel. Jeg leser sakte for ikke å bli ferdig for fort. R. A. Salvatore beskriver kampscene utrolig godt, og jeg vil påstå han skriver et meget godt fantasy-språk som passer sjangeren veldig godt. Jeg har tidligere lest bøker om Drizzt Do'Urden, men Homeland er bok nr. 1, som beskriver hans fødsel, oppvekst og tidlig voksenliv. Jeg har allerede bestilt bok 2 i serien; Exile, og jeg kan ikke vente.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

CassiopeiaKristofferTedrikkerBoktimmyMarita LoeannelinguaPhoenixVigdis VoldØyvind BjørnerudEivind  VaksviktuhamreKristin F. JørgensenBerit RHegeTrygve JakobsenJostein RøysetMaren Hjelle AuneArcticDwarfRoarLibrosaurus vJon Torger Hetland SalteTanteMamieVannflaskeRuneGeir SundetTonjeDun AenghusDolly DuckTony BjerketveitBruno BilliaertLine DahleHarald KSisselAnetteSverreGrethet87Kjell MagneTonje-Elisabeth StørkersenmoiraRosa99