Jeg likte den veldig godt, kanskje nettopp pga de refleksjonene Wisting gjør seg om etterforskningen, den gangen og nå.
Og så er jeg veldig glad i William Wisting. Han er noe så sjelden i krimverdenen som en helt alminnelig og sympatisk mann som er flink til å finne ut av ting. Ingen mørke hemmeligheter eller laster eller skap fulle av skjeletter. I denne sammenhengen er det faktisk ganske befriende...