Ja, - det lurer sannelig jeg på av og til også! Jeg elsker det og vet jo at det regnes som "bra", og det synes jeg jo selv også; jeg blir sjokkert over folk som ikke leser, - og noen kan attpåtil nesten være stolte av det! Og jeg merker jo det, at jeg har fått et rikt indre liv på den måten, fått kunnskaper om livet og om andre mennesker og tider og steder, - forhåpentligvis rett og slett blitt klokere. Å lese bøker er for meg den mest ettertraktede måte å bruke tiden min på, når familie og jobb har fått sitt, og litt trening og naturopplevelser er unnagjort. Men jeg tenker jo noen ganger at det hadde vært fint om jeg i stedet hadde kunnet utvikle en praktisk ferdighet (spørs om jeg hadde klart det!) og kunnet etterlate meg noe fint her i verden. Eller enda bedre, brukt tiden min på noe som var verdifullt for andre enn meg selv og mine, - frivillig arbeid f.eks. Hva hjelper det verden at hodet mitt er fullt av bøkene jeg har lest! Men samtidig har det jo noe med personlig legning å gjøre, - jeg er rett og slett en betraktende og introvert person som i høyden forsøker å bringe videre noen tanker på papir.
Og nå om dagen sitter jeg i sofakroken, men vandrer i hodet rundt i (York?)shire for nesten 200 år siden, - og det er en fantastisk opplevelse, i hvert fall når man ikke virkelig gjør det ;-) Jeg leser "Kvinnen på Wildfell Hall" av den tredje søsteren Brontë, Anne. Og den er virkelig god, men hun døde ung og forfatterskapet hennes ble stilt i skyggen av søstrenes. Det er første gang den nå er oversatt til norsk, og det er jeg glad for, den hadde nok vært tung å lese på engelsk. Boken sies å være et av victoriatidens mest fortiede og skandaleomsuste storverk og kanskje den første virkelige feministiske roman i britisk litteratur, intet mindre! Personlig er jeg veldig fascinert av å lese historisk samtidslitteratur og på den måten komme inn under huden på fortidens mennesker og deres liv, og det gjør man her, - anbefales på det varmeste!
Sist sett
