Bokelskere.no

Ved overgangen til del 2 Den store sommer er Mikkel Thøgersen blitt soldat og den ytre handlingen tar en mer dramatisk vending. Døden rir gjennom Danmark, «har sine luner», berører en vandrer med fingeren og lar ham ligge, slår seg ned i stuen til et par enslige gamle mennesker.

År 1500 marsjerer junker Slenz med sin garde nordover. Slaget, eller slaktingen, i Ditmarsken i Holstein (i dag tysk) er skildret med grusom innlevelse.

I kapitlet Historiens felle blir Mikkel vitne til «et skjebnesvangert opptrinn i Nordens historie». En strid mellom erkebiskop Gustav Trolle og Sten Sture om Sveriges fremtid som en del av Kalmarunionen eller ikke, utspiller seg. Om de historiske kjensgjerningene måtte jeg søke hjelp Som det står her, og som boken gir inntrykk av, er kong Christierns rolle uklar. Mikkel får et glimt av kongens ansikt, «han så ut som en som ennå tar seg sammen til en beslutning som for lengst er satt i verk» (s. 121). Blodbadet i Stockholm er skildret med sammen realistiske grusomhet. Historiens felle er en talende kapitteloverskrift (vi får forklaringen senere).

Johannes V. Jensen gjør i stor grad bruk av det som kalles besjeling, han gir naturen, bygninger og ting menneskelige egenskaper. Særlig gripende om hvordan byen selv sørger dagen etter myrderiene. Ett eksempel bare: «I denne stillheten begynte klokkene i St. Nicolai kirke å ringe, sorgfullt og dirrende. Ja, ja, svarte det straks fra St. Klara kloster på Norrmalm og fra St. Jacobs kirke. Og fra Södermalm stemte klokkene fra Maria Magdalene kirke i. Mens de ringte med hver sin anklagende røst, sluttet flere hurtig jamrende klokker fra de små kapeller seg til dem.» (s. 135)