Virker som det hersker ganske bred enighet her om at en god åpning er fint men ikke avgjørende.
Jeg lurer på om det er en sånn forfatter-ting jeg? En sånn persfeksjonisme greie en forfatter legger på seg selv. Når en har ambisjoner om å skrive Den Store Romanen, så må jo alt være bra og stort og gi en klang av evighetens sus, og da sier det seg selv at åpningen må ha litt trøkk og sitte som et skøtt.
Viser 1 svar.
Du er ganske sikkert inne på noko der.