Bokelskere.no

Dette ble en blandet opplevelse.
Først det positive; Jeg likte selve historien, boka beskrev på en fin måte flere kvinneliv som heldigvis har gått ut på dato i de fleste miljøer. Overklasse og tyendeforholdet ble også beskrevet slik at det var til å grøsse av. Beskrivelsen av kjærligheten mellom de to var jo egentlig helt utrolig, om det bare hadde vært bygget på ærlighet og ikke for å skjule en hemmelighet som samfunnet den gang, og kanskje heller ikke i dag, var i stand til å håndtere. Jeg følte med han, og jeg følte med henne, forholdet var jo dømt til å tape.
Det jeg ikke likte var nettopp det, jeg leste jo allerede fra side 1 at dette ville ende med forferdelse. Denne vissheten lå hele tiden i historien på en måte som gjorde at jeg stålsatte meg for å bli engasjert. Jeg ble irritert og leste egentlig fortere enn jeg burde ha gjort, slik at jeg skulle få den endelige bekreftelsen på det som kom frem fra starten. Etter å ha lest flere bøker i det siste der handlingen beveger seg i ulikt tidsrom, har jeg funnet ut av at ingen av disse blir favoritter hos meg. Tror faktisk jeg skal holde meg unna retrospektive romaner for en stund.

Jeg er enig med deg, når bøker starter med slutten på fortellingen først da føler jeg meg litt lurt, for jeg har ikke lyst til å lese slutten først, det tar fra meg noe av spenningen. Blir ikke så engasjert i fortellingen som jeg kanskje skulle når jeg vet hva som skjer. Selvfølgelig er livet som ble levd i denne romanen en god historie og den er bra skrevet.

Det er tydelig det er mange som er konfortabel med slike bøker. Det er ikke den første boka jeg har lest som er slik og de faller ikke i smak hos meg.