Bokelskere.no

Verket Ondskan er nok mer emosjonelt, enn eksplisitt
fagfilosofisk - men det mener jeg ikke reduserende.

I metodisk intensitet gir det hint om ganske dyp
tenkning uansett:
Tåler du noen doser detaljert brutalitet, er opuset
høyst lesverdig.

Jeg klarer nok ikke lese det uten endel vemmelse, over den
skarpe innsikten i brutalitetens vesen -- i nærmest full
detalj, for alt jeg idag vet om temaet dævelskapens essens.
Såpass pysete jeg er overfor brutal vold - men her vitner
jo et medmenneske som har levd under stadig voldstrykk
fra barnealder av - han har vært nødt til å utarbeide en
gjennomtenkt systematisk metode for å komme ut av det,
gjennom egen psykisk og fysisk styrke, briste eller bære.

Dette kan ikke være bare egoskryt, såpass faglig står det -
og dette oppnådd i gymnasiast-alder.

Her finnes nok til og med hint om militærets tankemessige
grunnlag. Med all respekt det ellers er grunn til å yte
en gjennomtenkt religiøs pasifisme -- så løser ikke den
alle problemer i 'realpolitikken', som kong David var så
fullt klar over: "Han lærer mine føtter opp til krig"..

Guillous Arn-serie og Hamilton-suiten har ikke så lite å
si om militærets plass gjennom 'makt og avmakt'.
_

Guillou kaller seg journalist, ikke tenker av fag - men en
kan nå få øye på en vedholdende systematikk han har holdt
fast på fra skolealder. Det holdt både til kaleidoskopisk
og historie-interessert forfatterskap, og noen uavhengige
politiske meninger iblant.

'Ondskan' blir en nøkkel til Guillous forfatterskap og
engasjementet for ærlighet og rettferd i verden, mot
psykopatisk maktbygging i små og store forhold.
Slik leses Ondskan gjerne tett sammenholdt med
'Det stora avslöjandet' (1974) og
'Ordets makt och vanmakt – mitt skrivande liv' 2009
der han leverer endel presse- og samfunnshistorie, leseren
får pakke ut fakta av 35 års sammenpressede erfaringer.

Guillou hos eget forlag

Ondskan, svensk utgave