Aleksijevitsj har intervjuet mennesker som i større og mindre grad er påvirket av Tsjernobyl katastrofen. De forteller om sine opplevelser og hvordan livet har vært etter ulykken. De ulike fortellingene er gjengitt nærmest i referatform. Etter min mening bidrar dette til at både historiene og intervjuobjektenes personlighet kommer tydeligere frem. Det som gjør dypest inntrykk er hvordan menneskene tilpasser seg katastrofen og finner en normaltilstand i det unormale. Boken fungerer også som dokumentasjon på hvordan myndighetene sviktet på alle nivå,