Bokelskere.no

"Renhet" av Jonathan Franzen er såpass at det kan forsvares å bruke en formiddag på å lese i stedet for å klippe plen eller lage suppe. Jeg har ingen følelse av å lese et mesterverk, figurene er litt for kyniske eller grunne til det. Eller er det heller tvertimot. Vet ikke ennå. I går ble jeg ferdig med et av leseprosjektene i sommer: "Svart jord" av Timothy Snyder. Da blir den snakkende middelklassens utfordringer ganske små. "Svart jord" tar for seg Holocaust i Øst-Europa, og går inn i hvordan det kunne skje. Frantzen starter der, han også, i Øst-Tyskland. Like før Glasnost. Det kan hende at jeg spinner videre på den koblingen. God leseferie.

Hvor langt er du kommet i Renhet? Den blir bedre og bedre

Jeg ble ferdig samme dag. Det var ingen dårlig bok, men Franzen kan bedre. På et tidspunkt tenkte jeg at det er drama og forviklinger i all litteratur, men nei, det ble for mye. Historier skal ikke gå opp i alle bauger og kanter, det fremstår som for konstruert. God som sommerferien, krever lite og er passe politisk bevisst. Jeg kan godt like at man har et politisk ståsted.

For meg var Purity en skuffelse i forhold til mesterverkene Freedom og The Corrections. I de to sistnevnte lar han samfunnskritiske og eksistensielle temaer utvikle seg gjennom persongalleriet på en systematisk måte. I Purity blir potensielt interessant tematikk for fort forlatt; og det blir som du sier for mye fokus på rene personkonflikter.

Mangelen på eksistensiell dybde er et poeng. Det er mange spørsmål som blir vurdert i et rasende tempo, og mange personer som bare helt overfladisk velger og tenker, og jeg sitter som leser igjen og tenker "skulle ikke hun være impulsiv, og så er hun plutselig ikke det lenger, uten noe mer om og men". Hva kunne ikke Knausgård fått ut av dette? Siden jeg akkurat leste en omtale av hans siste bok her. Det er nok en vanskelig øvelse å balansere mellom det personlige og det politiske, så Franzen ble kanskje for ambisiøs.

De med god hukommelse blir sikkert lei meg nå. Jeg har skrevet om mine forsøk på å lese Franzen før. Det går aldri særlig godt. Nå hører jeg på Purity. Og er enig i din kommentar om dybde og en annens om personkonflikter. Noe av det som "lurer" meg til å forsøke Franzen igjen er tematikken og denne gangen synes jeg deler av DDR - delen er spennende. Men jeg blir så lei alt det overfladiske pjattet og denne gangen opplever jeg også alle referansene til seksuelle forhold som masete. Jeg føler tidvis at det er som reality-TV? Franzen skriver ikke for ungdom. Til det er det for gammelmodig. Hva vil han med historien tror dere? En annen grunn til at jeg velger Franzen på nytt er at han får så mye skryt for å være en som kan skrive og virkelig forstår sin samtid. Purity skulle i følge omtalene ikke være så ironisk som foregående romaner, men det kan jeg ikke forstå. Når jeg leser tror jeg ikke på de kvinnelige karakterene. For meg framstår de som lite sammensatt. Hører gjerne hva dere andre synes om de kommentarene jeg har. Og hva det er som gjør at noen mener Korrigeringer og Renhet er bedre?

Sammenlikninger med reality-show og Dickens er passende. Jeg ser egentlig bare fiksjon og dokumentarer på skjermen og har lest lite av Dickens, og uttaler meg allikevel friskt om det. Han er det største forbildet til John Irving, og Franzen minner vel litt om Irving også. Siden i går har jeg tenkt at den største skuffelsen med Renhet er at jeg forventet noe mer enn underholdning og fikk en bok som minner om "Et helt halvt år" i stedet. Så forventninger betyr mye. Hva er det Franzen vil si med boka? Det forsvinner litt i mellom alle relasjonene folk har her. Han tror, som jeg også gjør, at situasjonen vi lever i, er viktigere enn og preger livet mer, enn de valgene vi selv gjør innenfor rammene. Da blir vi straks mindre sammensatte og nokså mye kjedeligere, for du har rett i at ihvertfall Pip og mora er det. Neste gang er det fint om personene overrasker meg litt mer. Jeg skal lese den neste boka, men låner den på biblioteket istedet for å kjøpe den. Så Franzen har blitt redusert til underholdning, men god underholdning.

Hvis anmeldere hevder at The Corrections og Freedom er ironiske har de ikke lest dem. Uansett: Det som skiller mesterverket The Corrections og nesten-mesterverket Freedom fra Purity, er at Franzens vidtfavnende samfunnsmessige og eksistensielle spørsmål i disse, er utviklet systematisk. I Freedom møter vi alt fra gnisninger i kjernefamilien, desillusjonert miljøkamp, til manipulasjonsmennesker i forbindelse med Irakkrigen. Freedom kan også leses som en "avhandling" om frihet, der ulike frihetsbegreper blir satt opp mot hverandre, og alternativer konkretiseres gjennom hovedpersonene.

Så ja, Jonathan Franzen er, eller var en viktig forfatter. (The Corrrections har større eksistensiell dybde enn Freedom.) Franzen har selv sagt at når det blir lett å lese en forfatter, den dagen hans bøker ikke gir deg motstand, er det ikke lenger nødvendig å lese forfatteren. Det blir med andre ord spennende å se hva Franzen gjør i sin neste bok.

Det var igrunnen lite motstand i denne boka. Det har sikkert med alder og lesehistorie å gjøre. Det er for lite tid igjen til å lese dårlige bøker. Franzen er ingen dårlig forfatter, men nå ble det mer underholdning enn substans. Synd. Det er sant å si mange forfattere som mister gløden og ville vært tjent med færre utgivelser.

Ja, det var ment å være underforstått i kommentaren min. Vil Franzen komme back on track i neste bok? Eller er han ferdigskrevet i og med The Corrections og Freedom?

Leif Ekle skrev om ironien

Jeg leste ironi inn i Frihet og likte det ikke. Jeg trodde ikke temaet var ironisk ment, men jeg syntes personene var karikerte. Jeg synes dette er enda mer fremtredende i Purity. Basert på det jeg har lest. Om jeg fullførte kan det jo hende jeg endret oppfatning.

Jeg synes ikke Korrigeringer er bedre. Jeg fordrar ikke måten Franzen skriver på, det virker så uekte og at en del av tingene han skriver kun er "shock factors." For meg er han oppskrytt og får nesten kaffen i halsen av at noen vil kalle bøkene hans for mesterverk. Men smaken er som baken, og godt er det.

Hehe, godt vi er flere! Jeg forstår heller ikke hvorfor han skal være så bra, men går på limpinnen hver gang likevel. Mulig Purity blir tredje boka jeg gir opp av Franzen. Antagelig på tide å innse at jeg ikke liker det han skriver.