Denne hadde jeg kjempeforventinger til! Jeg hadde fått den anbefalt av en som var helt hekta og hadde levd i en slags Stendhalsk virkelighet i flere måneder, men jeg skjønte ingenting da jeg begynte. Det var en herlig, varm høst i en hengekøye langs en elv på sørsiden av Kreta. Alt lå til rette for den perfekte leseropplevelse, men det gikk rett og slett ikke. Siden har jeg falt for Balzac og Baudelaire og andre rare 1880-tallsfranskmen så jeg er kanskje moden for å ta den opp igjen.
Viser 5 svar.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Denne er jeg godt over halveis inn i, og jeg kan godt innrømme at jeg lar meg begeistre litt på samme måte som jeg lar meg begeistre av Proust. Jeg er i Frankrike på 1800-tallet og nyter et fantastisk språk. Det var dessuten fordi jeg tidligere har hørt Stendhal nevnt i forbindelse med Proust at jeg først ble interessert. Men sammenlignelsen stopper også der.
Dette er en psykologisk roman om bondesønnen Julien, som har blitt kritisert for å være en for kynisk og kald helt. Jeg kan delvis si meg enig i dette, men han er også en usikker, lidenskapelig karakter som ofte mister besinnelsen og forelsker seg i kvinner som han egentlig burde ligge unna. Jeg kan godt anbefale denne, men jeg vet også med sikkerhet at den ikke vil falle i smak for alle. Likevel har jeg ikke noe problem med å snu side etter side, og kommer uten tvil til å avslutte denne!
Anbefaler Kartusianerklosteret i Parma. Den er både spennende og lettlest.
Takk, den skal jeg se etter. Setter pris på bokanbefalinger!
Har også denne i bokhylla, men kjenner ikke at den roper på meg
Samme her. Venter på en glødende anbefaling og noen som sier, denne måååå du bare lese:)
Sist sett
