Bokelskere.no

Enig med deg at "rammen" rundt bøkene man leser er viktig. Selv er jeg usikker på dette med bøker før mobiltelefonene - ser selv det er utrolig vanskelig å releaterer meg selv inn i settingene. Leser nå Andre verdenskrig og noe jeg har utrolig store problemer med å relatere meg til er at Mussolini ikke fikk med seg beskjeden fra Hitler om at Tyskland skulle innvadere Romania. Greit nok å glemme å kjøpe brød når man er på butikken, men å glemme/ikke få med seg en innvasjon av et annet land? Men jeg vil jo gjette på at dette hadde mer med kommunikasjon (få og sene kommunikasjonsformer + "hviskeleken" i organisasjonen + muligheten for overvåking av kommunikasjonen krevde koding etc) heller enn med at det ble avglemt å gjøre.

Til det med mobiltlf, så er det så mange forfattere som må bruke energi på å sette tlf ut av spill ved dårlig dekning, mistet i myra, tomt batterk osv, når det virkelig gjelder. Det slapp man tidligere. Før var etterforskerne også mer alene når de var på oppdrag. Nå har vi også hatt en lang periode med mye fokus på teknisk etterforskning rundt DNA og dekningsområde på tlf. Den er sef viktig og realistisk, men liker bedre taktisk etterforskning.

Interessant. Tenker jeg skal følge med på leselista de og kanskje plukke opp noen tips. Min personlige erfaring med krim er det er en utrolig bred sjanger med alt fra glitrende litteratur til direkte søppel (kan sammestilles med "kjærlighetsromanen", hvor man har alt fra "stjerneromanene" til "Anna Karenina")

Har nesten forlatt krimsjangeren. Er så lei antihelter som drikker og har vanskelig for å binde seg, samt disse diagnosene de må skrive inn for å kunne skjule brist i historiene sine. Og dette nordiske blodsølet står for meg i veien for ei bra historie.