Selvhjelpbøker/selvutviklingsbøker er det jeg leser minst av, og det er på grunn av mange årsaker.
Såkalte «selvhjelpsbøker/selvutviklingsbøker» er noe jeg virkelig ikke kan fordra og leser aller minst av. Jeg leser det kun hvis det er et tema som virker inreressant, men om jeg tror virkelig det hjelper å lese selvhjelpsbøker? Null komma niks. Jeg leser disse bøkene av og til kun for moro skyld. Ikke noe mer enn det.
Maktspill er å få folk til å bli enige med deg, og få dem til å være på ditt lag. Dere er enige om noe og du klarer lett å overtale denne personen selv når dere er uenige i ett eller annet.
Boka er delt opp i forskjellige kategorier: 16 teknikker for å få dem til å tro på deg, 16 strategier for å få dem til å høre bare på deg, 20 måter å få dem til å elske deg på og 12 metoder for å flytte på dem som står i veien.
Jeg husker forfatteren best som programleder der han før i tiden hadde et tv-program da han stoppet folk på gata for å overbevise dem om det ene og det andre. Jeg husker at han en gang stoppet opp i en gate og så opp på himmelen og det uten grunn. Noen spaserte rett forbi mens andre så på himmelen sammen med ham uten å vite hva det var han så på. Poenget med dette eksperimentet var at han skulle finne ut hvor påvirkelige folk var. Og det er det samme han prøver med denne boka.
Som sagt, jeg leser aldri selvhjelpsbøker/selvutviklingsbøker i håp om å forandre noe med meg selv eller å bli bedre med noe, men leser noen hvis de er interessante og underholdende. Det kommer an på temaet, og jeg leser det aldri for at jeg tror at det er troverdig eller noe – langt der ifra. Men det er heller ikke en sjanger jeg leser mest av for å understreke det. Det er heller det jeg leser minst av. Noen bøker leser man for underholdningsskyld og ikke noe mer enn det. Og dette er en slik bok.
Forfatteren prøver å skrive med sjarm og humor, men strever veldig med overbevisning og troverdighet, noe som også sikkert er meningen. Dette er en sarkastisk bok om hvordan du skal få folk på ditt lag og like deg. Vinne dem over med sjarm og karisma. Men om denne boka virker på alle eller noen i det hele tatt; neppe. Boka blir heller fort tørt og overflatisk.
Henrik Fexeus skriver om maktspill med en dose humor, uten å lykkes. Eksemplene på å utføre diverse «maktspill» er dårlige og urealistiske, og med humoren attpåtil prøver han for hardt. Det blir etter hvert trøttende lesing i lengden. Man lurer etter hvert på om dette egentlig er satire eller det bare er svært dårlig humor.
Sist sett
