Jeg forstår lett at min bruk av ordet erotikk kan misforstås, og jeg misforstår sannelig meg selv av og til. Men formulert annerledes kan man vel istedet si retorikk, språkets slagkraft, dets evne til å påvirke, til å vekke følelser og til å uttrykke følelser, til å åpne øyne osv. En slik kvalitet finner jeg mye hos Hamsun; og for meg virket den fraværende i Mesteren og Margarita, hva nå grunnen til det måtte være. Foruten da i de delene som omhandler Voland og hans følge, som du sier. Og som du også sier, smaken er som baken. Eller kanskje jeg burde lese den på nytt.
Viser 1 svar.
Det går jo an å gi den en sjanse til - men i vrimmelen av bøker synes jeg det er lite poeng i å tvinge seg gjennom bøker som ikke gir en noe. Nytt forsøk høres bra ut, men legg den heller bort om den ikke fenger denne gangen heller.
Jeg liker jo også at det er kvinnen som driver handlingen fram med en litt tafatt og noe forskremt mann på slep - litt utypisk i den tidas litteratur - og særlig i sovjet-litteraturen - om boka kan klassifiseres som en sådan. Den er skrevet i den tida, men kan ikke kalles typisk sovjet-litteratur på noen måter annet enn at handlingen er lagt til Moskva.