Bokelskere.no

Håper at det er ok at jeg kommer med et tips, jeg anser meg som en erfaren hundeeier.
Vår "valp" er nå åtte måneder, og det er jo som du vet en alaskan malamute, så hun har aldri vært en liten valp, men nusselig det er hun fortsatt.
Valper leker med munnen som barn leker med hendene. Det som vi gjorde fra begynnelsen var å si au veldig høyt da hun lekebet, hun sluttet da momentant, slik fortsatte vi hver gang bitingen ble for tøff. Etter en stund så skjønte hun når hun gikk over streken, og vi slapp hender som så ut som vi hadde vært utsatt for en ja, rett og slett en malamute. Det er slik valper leker med hverandre også, de biter, og når det gjør vondt så hyler de, og da skal den valpen som biter slippe taket, så lenge de gjør det er det helt normal atferd! Hvis valpen ikke gir seg med bitingen, og dere kanskje føler at den viser tegn til aggresjon så må fagfolk inn i bilde, men ellers er det dessverre helt naturlig at valper leker med kjeften.
Spruteflaske fungerer også, vi brukte/ bruker det når hun hoppet/nå sjelden hopper opp i møbler. Maykita blir helt vill når det kommer besøk, og hun hopper dessverre enda opp på folk, vi bruker også da spruteflasken, og hoppinga er betraktelig redusert, regner med at det snart er full stopp;-) Det er ikke akkurat så morsomt å bli møtt på den måten av en nå 26 kilo tung malamute! Blir antakelig nærmere 40, for hun er større enn den forrige vi hadde.
Hun er helt "forelska" i vår eldste sønn, når han kommer på besøk så kan hun høre bilen hans på lang avstand, og da begynner ulingen., og så løper hun ned for å ta imot han, i går kom han fram til trappa før hun kom ned, og da hoppet hun rett på han med sats fra et par trinn, det endte med at hun "la han i bakken". Vi måtte jo le av hele opptrinnet, men det skal ikke være slik, ihvertfall blir det ikke mange som har lyst til å besøke oss fremover....
Gled dere sammen med valpen, tiden går så fort med hunder, spesielt føler jeg at Maykita ble så fort "voksen", og vi har igrunnen ikke hatt mye problemer med henne, feks var hun stueren allerede et par dager etter at vi fikk henne, men vi var veldig bevisst med å ta henne ut, som regel også minst tre ganger hver natt, det var jo et styr, men det er bare et par måneder så har de kontroll på blæren. Nå kommer hun en sjelden gang å banker på soveromsdøra vår, men det er ikke alltid hun vil ut, det virker som hun bare vil sjekke at jeg har det bra;-) . Det er jo de nettene når ryggen ikke vil "sove" at det kommer noen ufine lyder fra meg, og da vet jeg at det ikke går lang tid før jeg får besøk, så hunder er utrolig kloke og empatiske( uff, er ikke ute etter en ny diskusjon).
Oi, nå tar jeg helt av, feil tråd, men jeg leser også altså "Sin egen herre"", og den liker jeg så langt!!!! God valpehelg:-)

Selvfølgelig er det greit om du kommer med tips, det er derfor jeg spør :-) Vi er alle bokelskere, men min erfaring er at dere kan hjelpe med mye annet og. Vi hadde en Siberian Husky som nok var likere deres Malamute enn det denne staffen er. Vannflaska fungerte aldri på hu for hu elska å "spise" vannet, men staffen liker ikke vann så da prøver vi igjen. Å si "au" har ikke fungert så langt, men vi får prøve oss fram. Hu er jo fortsatt så liten at det ikke viser noe om hvordan hun kommer til å bli. Jeg er helt sikker på at søster får skikk på henne etterhvert.

Store hunder har en tendens til å ikke skjønne hvor store de er så det er ganske komisk å se på de, men det er selvfølgelig ikke ønskelig oppførsel å hoppe på folk. Det høres ut som dere har lagt ned mye og god jobb i å oppdra henne. Vår lille Husky ble faktisk aldri helt kvitt valpeoppførselen, selv etter at hun fylte 10 så var a like leken og klønete som hu var som valp.
Takk for at du deler så mye, det virker som du har mye glede av den flotte hunden.

Du må omtrent hyle ut et au, veldig høyt, prøv det, er nesten sikker på at hun leser dere da!