Bokelskere.no

Aaarrgh, at eg aldri lærer! Lange innlegg må skrivast i word el.l. først, ellers så slettar eg dei ved eit uhell før eg lagrar. Pust roleg, åpne word, pust roleg … sånn, ja.

Eg kjem til å starte på lesesirkelboka Sin egen herre i helga. Tittelen passar for så vidt godt, sidan kona er bortreist for tida.

Ellers så tenker eg mykje på hunden for tida. Eg skal prøve han på sauehund-trening om ikkje så lenge (og eg må føye til at det er nok mest eigaren som treng trening), derfor prøver eg å ta til meg råd og tips frå boka Jobb med gjeterhunden.

Vidare er eg nesten ferdig med lydboka The Invisible Man av H. G. Wells. Ein bitteliten biltur til no, så er eg komen til endes i historia. Artig med klassisk sci-fi, eg må få med meg fleire av bøkene hans.

Skulle det bli tid til å lese i enno ei bok til ved siden av, så er det nok romanen 1964 av Ragnar Hovland eg kjem til å plukke fram.

Vibeke, kvalpen vår hadde også ei bite-periode i rundt 4-5 månadars alder. Det vil seie, det var ikkje egentlig biting, men meir at han ville kjenne på oss med tennene. Vi passa på å alltid korrigere denne åtferda ved å holde han over snuten og gi ein bestemt (men ikkje sint) beskjed om at det ikkje er lov. Etter nokre få veker så gav han seg heilt med denne åtferda. No er vi glade amatørar på hundefronten, så det kan godt hende at dette er heilt feil som generelt råd. Men det fungerte i alle fall fint på kvalpen vår.

God helg!

Den lille pluggen er bare 11 uker så på den småbitinga kan vi prøve dette. Takk for tips. Når det kommer til hva som er riktig så kommer det ann på hvem man snakker med. På nettet ser det ut til å være en enighet om at man skal overse eller distrahere ved uønsket oppførsel, men å gi godbit eller leke når hu omtrent sitter i armen blir for meg feil. Det blir jo å oppmuntre til den oppførselen. Denne typen hund har visstnok veldig behov for å bite og tygge når de er små, men vi må jo fortsatt lære henne at mennesker ikke skal tygges på. Helst før hun utvikler tenner og kjeve ordentlig for selv om tennene er sylskarpe så er kjeven fortsatt forholdsvis svak. Hu har også noen perioder der det virker som hu går til angrep, da bruker vi en spruteflaske med vann. Det har fungert greit så langt, men det er mulig det er bedre metoder der ute.

Lykke til med sauetrening! Lykke til med trening av hunden og :-)

Håper at det er ok at jeg kommer med et tips, jeg anser meg som en erfaren hundeeier.
Vår "valp" er nå åtte måneder, og det er jo som du vet en alaskan malamute, så hun har aldri vært en liten valp, men nusselig det er hun fortsatt.
Valper leker med munnen som barn leker med hendene. Det som vi gjorde fra begynnelsen var å si au veldig høyt da hun lekebet, hun sluttet da momentant, slik fortsatte vi hver gang bitingen ble for tøff. Etter en stund så skjønte hun når hun gikk over streken, og vi slapp hender som så ut som vi hadde vært utsatt for en ja, rett og slett en malamute. Det er slik valper leker med hverandre også, de biter, og når det gjør vondt så hyler de, og da skal den valpen som biter slippe taket, så lenge de gjør det er det helt normal atferd! Hvis valpen ikke gir seg med bitingen, og dere kanskje føler at den viser tegn til aggresjon så må fagfolk inn i bilde, men ellers er det dessverre helt naturlig at valper leker med kjeften.
Spruteflaske fungerer også, vi brukte/ bruker det når hun hoppet/nå sjelden hopper opp i møbler. Maykita blir helt vill når det kommer besøk, og hun hopper dessverre enda opp på folk, vi bruker også da spruteflasken, og hoppinga er betraktelig redusert, regner med at det snart er full stopp;-) Det er ikke akkurat så morsomt å bli møtt på den måten av en nå 26 kilo tung malamute! Blir antakelig nærmere 40, for hun er større enn den forrige vi hadde.
Hun er helt "forelska" i vår eldste sønn, når han kommer på besøk så kan hun høre bilen hans på lang avstand, og da begynner ulingen., og så løper hun ned for å ta imot han, i går kom han fram til trappa før hun kom ned, og da hoppet hun rett på han med sats fra et par trinn, det endte med at hun "la han i bakken". Vi måtte jo le av hele opptrinnet, men det skal ikke være slik, ihvertfall blir det ikke mange som har lyst til å besøke oss fremover....
Gled dere sammen med valpen, tiden går så fort med hunder, spesielt føler jeg at Maykita ble så fort "voksen", og vi har igrunnen ikke hatt mye problemer med henne, feks var hun stueren allerede et par dager etter at vi fikk henne, men vi var veldig bevisst med å ta henne ut, som regel også minst tre ganger hver natt, det var jo et styr, men det er bare et par måneder så har de kontroll på blæren. Nå kommer hun en sjelden gang å banker på soveromsdøra vår, men det er ikke alltid hun vil ut, det virker som hun bare vil sjekke at jeg har det bra;-) . Det er jo de nettene når ryggen ikke vil "sove" at det kommer noen ufine lyder fra meg, og da vet jeg at det ikke går lang tid før jeg får besøk, så hunder er utrolig kloke og empatiske( uff, er ikke ute etter en ny diskusjon).
Oi, nå tar jeg helt av, feil tråd, men jeg leser også altså "Sin egen herre"", og den liker jeg så langt!!!! God valpehelg:-)

Selvfølgelig er det greit om du kommer med tips, det er derfor jeg spør :-) Vi er alle bokelskere, men min erfaring er at dere kan hjelpe med mye annet og. Vi hadde en Siberian Husky som nok var likere deres Malamute enn det denne staffen er. Vannflaska fungerte aldri på hu for hu elska å "spise" vannet, men staffen liker ikke vann så da prøver vi igjen. Å si "au" har ikke fungert så langt, men vi får prøve oss fram. Hu er jo fortsatt så liten at det ikke viser noe om hvordan hun kommer til å bli. Jeg er helt sikker på at søster får skikk på henne etterhvert.

Store hunder har en tendens til å ikke skjønne hvor store de er så det er ganske komisk å se på de, men det er selvfølgelig ikke ønskelig oppførsel å hoppe på folk. Det høres ut som dere har lagt ned mye og god jobb i å oppdra henne. Vår lille Husky ble faktisk aldri helt kvitt valpeoppførselen, selv etter at hun fylte 10 så var a like leken og klønete som hu var som valp.
Takk for at du deler så mye, det virker som du har mye glede av den flotte hunden.

Du må omtrent hyle ut et au, veldig høyt, prøv det, er nesten sikker på at hun leser dere da!