Den todelingen din fikk meg til å reflektere over om ikke flertallet av oss "må" ha kontraster for å gidde å forholde oss til en historie? Det gode "trenger" vel det onde/mørke for ikke å bli fullstendig uinteressant - i fiksjonen, mener jeg. (Og hvordan vet du at noe/noen er god(t), med mindre du har et forhold til motstykket?) Uansett tror jeg som deg at det er vanskelig (umulig?) å innta et nøytralt standpunkt til de fiktive personenes opptreden eller tankesett. Med mindre man begynner å grunne over hva det egentlig innebærer å være likegyldig...
Viser 1 svar.
Må vi? Jeg er ærlig talt ikke sikker. Det jeg ikke kan unnvære i både bok og film er konflikt, ganske enkelt noen som vil ha noe og noen eller noe som står i veien. Om personen er god eller ikke er kanskje ikke så interessant som at karakterarken til protagonisten og antagonisten, helst at de blir kjørt gjennom kverna og får sin moral og karakterstyrke utfordret og kommer ut på den andre siden som en forandret person.
Sist sett
