Bokelskere.no

Jeg har ikke så mange litterære skatter, men min far har derimot mange.
Han har blant annet en som heter "Hjertespeilet", det er en billedlig bok, ble publisert i 1849, den viser hvordan menneskehjertet ser ut etter som man oppfører seg. Min far forteller at den kom frem de gangene han hadde vært ganske så "rampete".Bildene i boken "fristet" da ikke til en gjentagelse av "rampestrekene", og det kan jeg forstå, for det er noen grusomme bilder i den.
Nå er den i ganske dårlig forfatning, og jeg føler selv at jeg har oppført meg litt ondt i det siste, så akkurat nå ville jeg nok ikke hatt åpnet og sett hvordan mitt hjertespeil ser ut;-( skrekk og gru!

i går var jeg på besøk hos min far, og "trålte" bokhyllene hans, det ble en lønnsom opplevelse. Jeg har lenge ønsker meg både Skipper Worse av Kielland, og Bare et lite sammenbrudd" av Ebba Haslund. Begge bøkene fant jeg der , pluss at jeg fikk Om mus og menn" av John Steinbeck!
Åpnet også Hjertespeilet", og der dukket det opp en liten lapp, det var et assuranse bevis. Min oldefar Thore Rygh hadde i 1947 forsikret en av sine kuer. Det stodThore Rygh, betalt asurance for ko nr 330 Mydland, verdi 700, bet kr 7. Og så var det underskrevet av en som representerte assuranse kompaniet. Min far hadde lett etter den notisen, så det var bra at jeg åpnet boken, må si at det ble en oppklaring i både " det ene og det andre"!!;-)

Ikke hver dag man finner oldefars premieku i bokhylla!! Hehe, takk for en god latter! I slektsgransking har jo slike ting en verdi og du setter meg i tanker om at et sted har jeg sett en attest på at tipp tipp oldefaren min fikk kukoppevaksine allerede i 1849 som toåring... fin fangst ellers forøvrig...

Takk til deg også:-) Min far driver med slektsgransking, jeg synes også at det veldig interessant! I går leste jeg også om min tipp tipp oldefar, Tore Asbjørnsen, som forøvrig var en kjent maler på disse traktene, malte i mange kirker og hos "rikmennene". Han døde i 1820. Han var for forøvrig også en god sanger, og han og en forsanger i Gyland kirke hadde sunget og drukket en natt. Om morgenen sa forsangeren at han hadde så vondt i hodet, men akk, han måtte jo allikevel synge i kirken, men da foreslo min tipp tipp oldefar at han kunne det, og at han andre kunne gå og legge seg! Han sang så det ljomet i kirken, men hadde visstnok fått sunget ett amen for mye, og det ble kommentert etterpå, men da svarte han," det er bedre med ett amen for mye enn ett for lite"!! Så, sant, så sant:-);-) Fortsatt god søndag til deg!!