Bokelskere.no

Det er sjelden jeg finner glede i å lese biografier, men jeg kan la meg begeistre av dagbøker og brevsamlinger. Det kjennes mer autentisk, mer interessant når stoffet er uredigert.

"Brevene dine legger jeg under madrassen" er inspirerende og interessant. Den handler om et vennskap på tvers av aldersgrensene (da brevvekslingen startet var Sara 12 og Astrid 63), om et intimt vennskap mellom to som aldri traff hverandre.

Sara skriver brev med forfatteren Astrid Lindgren og tør å være åpen om hvordan det er å være Sara. I brevene sine skildrer hun hvordan det kunne være å være 12 år på begynnelsen av 70 - tallet. Hennes mot er forfriskende og hun skriver om å være sårbar og om å ikke passe inn. Astrid ga henne håp, hun ga omsorg og omfavnelser i ordform. Astrids engasjement er rørende og med verdighet.

Brevene viser oss en annen side av Astrid Lindgren. Vi kan lese hvordan hun streber med å avslutte Brødrene Løvehjerte og om hennes glede og sorg over hendelser i familien. For meg ble det et fint møte med en personlig Astrid Lindgren.

Noe av det som gjorde lesingen så lett og fengende er gjenkjenneligheten. Forenklet kan jeg si at jeg var Sara og jeg nå er Astrid. Mange kan kjenne seg igjen i ordene Astrid og Sara deler.

"Brevene dine legger jeg under madrassen" er dynamisk, den har bevegelse og den engasjerer. Boken har en rytme lik hjerteslag og er en hyllest til vennskapet.