Hva? Har det vært VM???? Hehehe, tror jeg så Petter'n på forsiden av V(u)G her en dag, men tenkte ikke noe mer over det...
Siden jeg er ferdig med Achebes Mønsteret rakner og jeg satte meg i hodet at jeg skulle bli ferdig med Tatt av vinden, har jeg gjort nettopp det. Lukket første bok på onsdag og vips! gikk det kjappere, toeren (delt utgave fra 1969 med sinnssvakt mange "tyrkleifer") var jeg ferdig med natt til lørdag. Den tok seg opp veldig i forhold til den første, men jeg klarte aldri å bli glad i Scarlett, den egosentriske heksa. Det slutta hun nemlig ALDRI med, i mine øyne! Språket er bra (om man ser bort fra trykkfeilene) og bildene av hver karakter er presist utpenslet. Tiden er veldig troverdig fremstilt. Sååå jeg fulgte opp med noe jeg fant på brukthandelen nedi gata her for noen uker siden, to bokklubbøker fra 1991 med tittelen Scarlett. Skivebom og vilt oppspinn!! Men veldig underholdende, og Scarlett mistet mye brodd og ble noe mer sympatisk, så det hjalp visst å bytte fra Margaret Mitchell til Alexandra Ripley. Ripley har gjort grundig research og copyrighten eies av Mitchell Trust, så hun har antagelig hatt tilgang til Mitchells notater og originalmanus. Grundig jobb og (litt for) god fantasi, likevel fikk de nok slakt av meg. Scarlett 1 var vekk natt til søndag og Scarlett 2 i løpet av søndag. De var rimelig lettleste...
Nå tar jeg fatt på Achebe til refleksjon over det lesesirkelen har drøftet. Bla tilbake og finne de stedene som er debattert og finne igjen merkelappene jeg sjøl har etterlatt inni der.
Viser 2 svar.
Må bare skryte litt av deg,: du skriver så utrolig bra, det er en fornøyelse å lese slike innlegg! Godt at ikke den ufrivillige "pausen" din ble så lang:-)
Jeg vet ikke helt hva du sikter til, for jeg skummer bare av det som flyter på toppen (cappuchino eller knokesuppe??) og øser det kåserisk ut uten videre ettertanke, men takk for skryt - hvem liker vel ikke det? Du skriver markant og rett fra levera sjøl. Det er artig...
Men (flirer), har sjelden vært så engasjert oppøst og irritert på noen hovedkarakter som Scarlett... Jeg burde kanskje gitt bøkene bedre terningkast for nettopp det. Hos Mitchell var det stilen som var helt ufeilbarlig. For en vidunderlig evne til å beskrive hun hadde!! Detaljert, uten å være for omstendelig, litt som en kunstner i ferd med å lære og overarbeider et maleri, slik gjør andre forfattere. Særlig Ripley. Mitchell derimot, hun var for erfaren til det... Talende, presise linjer og farger, ikke minimalistisk, men akkurat nok til å fremstille rett og ikke å overarbeide fremstillingene sine. Det var imidlertid Scarlett som var feil person, og Rhett som var rett... Hahaha!