Gjesp.
Jeg burde ha lyttet til min indre stemme allerede på side 27, ved en hunde/menneskejakt med Hardyguttenivå, men godtroende som jeg er fortsatte jeg med ca. 250 støvete, klebrige og kjedelige sider hvor usannsynlighetene og gjentakelsene sto i kø, men så heldigvis midtveis fikk den ny vitalitet ved del II, en god stund faktisk, før den mot slutten gikk det over som en parodi på en dårlig James Bond aktig film, for så helt på slutten prøvde seg på noe hollywoodsk. Noen mener dette er krim, men tror det er ment å være en spennende thriller - eller noe i den duren.
Sist sett
