Bokelskere.no

Jeg vil gjerne legge inn et godt ord for pinglevampyrene. Jeg har aldri hatt sansen for horror, derfor har de ”opprinnelige” vampyrbøkene ikke vært noe som har fristet meg.

Man kan så vidt jeg kan se dele inn mye av den nye vampyrlitteraturen i tre grupper (vet ikke om det finnes noen gode norske begreper):

• Urban fantasy eller contemporary fantasy, undersjanger til fantasysjangeren
• Young adult (rettet mot fjortisene, f.eks. Twilight)
• Paranormal romance, undersjanger til romantikksjangeren

Det har vært en massiv økning av denne type bøker de siste årene. Mye av æren (?) for dette har naturligvis populære bøker, filmer og tv-serier (True Blood!). Interessen vil sikkert dabbe av etter hvert som medienes fokus flyttes i andre retninger, men det er vel neppe tvil om at dette er en type bøker som har kommet for å bli.

Mitt interessefelt i denne sammenheng er urban fantasy. Det er utvilsomt mye dårlige bøker innenfor sjangeren, som det er i alle typer underholdningslitteratur. Medieinteressen melkes for det den er verdt. Men det er heller ikke vanskelig å finne bøker med høy spenningsfaktor og god verdensbygging (hvor vampyrer ofte utgjør ett av mange ulike paranormale elementer).

Man kan ikke dømme en hel sjanger ut fra Edward Cullens sølvglinsende hud!

Takk for gjennomført svar! Ditt gode ord kommer godt med i debatten.

Som du sier, ting blir ofte melket for det de er verdt. Mitt lille ønske er at jurene på denne industrien snart går tomme, eller at folk skjønner hvor tørre de alltid har vært. Nåvel! Mye god underholdningslitteratur finnes der ute; mye vidunderlig fantasy også. Imidlertid, hva det enn måtte komme av, inneholder ikke det meste jeg har vært borti av bestselgende spenningslitteratur nok underholdningsverdi til å holde meg interessert. La det være av Dan Brown, Liza Marklund, Stephenie Meyer, Christopher Paolini ... Jeg synes det blir for tafatt, jeg klarer ikke å komme gjennom dem. Mursteiner som Moby Dick går derimot flytende. At språket i disse bøkene er enkelt (og ikke i en Hemingway-enkelhet) og at innholdet er lett tilgjengelig og fordøyelig, er utvilsomt mye av grunnen til de høye salgstallene. Og dette synes meg som en urett, og ikke minst rent toskeskap, av den grunn at det finnes så mye flott, gammel litteratur der ute som fortjener et større publikum.

Men dette var igrunn en digresjon! Uansett hvor mye jeg måtte ha imot den til dels tarvelige bølgen underholdningslitteratur som okkuperer bokhandlene, er det ikke i denne omgang den som min oppmerksomhet er rettet mot. Det jeg kritiserer er vampyrers nye image innen litteratur og film. For all del, la Stephenie Meyer skrive om glitrende blodsuger-playboyer, men ikke kall disse kreasjonene for vampyrer - det er nedbrytende for myten, respektløst mot tidligere forfattere og ikke minst lite oppfinnsomt. En bedre tilnærming er heller å prøve å forbedre de allerede eksisterende og veldig fascinerende vanpyrmytene, overgå ens forgjengere snarere enn å konstruere billige (men for noen likevel tilfredsstillende) avarter. Vampyrer, slik jeg ser det, er ikke interessante som menneskelige, men kanskje (sagt litt pompøst) som et uttrykk for noe ved menneskers natur. Og den onde siden er underlig nok den mest fengslende.

Kanskje IKEA-litteraturen også har den virkning at unge lesere blir fristet til å lese "the real deal" ved en senere anledning. Hva slår vel å ende innlegget med en klype optimisme?