Jeg prøver å tenke tilbake på andre verk jeg har lest av samme forfatter og kan ikke huske at fortellerstemmen har vært så påtrengende. Dette er Lagerlöfs første roman, og jeg tenker at dette er et arbeid fra en "flink" nybegynner: Hun har hatt alt for mye på hjertet - og alt hjertet hennes er fullt av, er tatt med i historien. Hun kjente nok ikke til uttrykket "Kill Your Babies" eller tilsvarende advarsler.
Her besjeles landskapet, vi får vite hva bjørnen tenker i hiet sitt - og både leseren og romanfigurene får altså formaninger om både dette og hint undervegs i historien. Vi får overtydelige beskjeder om hvem som er "snille" og "slemme"; ingenting overlates til leserens egen vurdering.
Den røde tråden (Gösta Berlings liv) er full av floker og digresjoner, men likevel interessant nok til at jeg leser videre. (Jeg var sikker på at jeg hadde lest boka før, men nå er jeg sikker på at det har jeg ikke).