Godt nyttår til alle!
Etter en tastefri ferie er jeg på nett igjen og konstaterer at jeg nok er kommet litt i bakleksa når det gjelder 1984. Jeg ga den terningkast 4 og satte den tilbake i hylla før jeg dro. Hadde det ikke vært for at den satte i gang en del tankevirksomhet omkring frihet/ufrihet, makt/avmakt, sannhet/løgn etc., tror jeg nesten jeg ville gått ned på treeren. Det jeg savner i denne boka, er først og fremst troverdighet.
For det første når det gjelder samfunnsinstitusjoner, som Rolf er inne på nedenfor her. Finnes det et utdanningssystem? Helsevesen? Det finnes åpenbart en viss grad av infrastruktur, men hvor er menneskene som holder alt gående? Hvem står bak og drifter all den avanserte teknologien? Proletariatet? Som altså er delvis fritatt fra overvåking, slik det ser ut for meg. Dette henger ikke på greip.
For det andre: Hvis tittelen 1984 skal ha noen mening overhodet, er Winston en godt voksen mann når vi møter ham. Han er motstander av regimet. Han har barndomsminner (mor og lillesøster), men vi får ingen hint om at han husker hvordan dette skrekkregimet er blitt bygd opp. En stor svakhet i mine øyne.
Dette er det eneste jeg har lest av George Orwell, men jeg drister meg likevel til å påstå at han ikke var noen stor romanforfatter. Jeg skal ikke tråle antikvariater for å finne flere av hans romaner. Nå henter jeg Gösta Berlings saga fram fra hylla.