Bokelskere.no

Hanne Ørstaviks bøker må leses, men disse seksuelt frustrerte damene i denne og forrige bok engasjerer ikke. De færreste jeg kjenner går til slike ytterligheter når liver butter. Men så er ikke alle veldig opptatt av sex, heller. Er befolkningen delt i 2, sånn omtrent, på dette feltet? Eller utfordrer forfatteren seg sjøl i å skrive sexscener? De som benytter seg av tjenestene til sosialantropologen virker veldig ensomme, men det får vi ikke vite noe om. Og jeg håper ingen har fått forskningsmidler til prostitusjon i det virkelige livet.

Jeg valgte å avbryte denne boka da jeg var kommet 2/3 på vei. Det vil si at da skummet jeg resten, og fikk meg meg også slutten. Er enig med deg Bokogkaffe at temaet ikke engasjerte nok. Selv om jeg også syntes deler av den var interessant (bruken av bilder og dyr f.eks.)

Jeg har, til tross for skuffelsen over denne boken, tenkt å gi Hanne Ørstavik en sjanse til, så jeg kommer til å lese en bok til av henne.

Den seksuelle frustrasjonen til kvinnene i disse to bøkene bunner vel i frustrasjonen over å elske en som kan være nær på følelsesmessige planet, men ikke det seksuelle. Disse to mennene kan kun ha sex med personer de ikke har en følelsesmessig tilknytning til - det er jo deres uløste problem som skaper fortvilelse for de som elsker dem - og da blir jo sex hovedtemaet - slik som alle andre deler av livet også blir hovedtemaer når frustrasjoner oppstår.

Men er disse kvinnene representative for de fleste? Mennene er uinteressante, det bygges opp under klisjeen at menn tenker på sex uansett, om ikke med den utkårede. Uten å ha diskutert temaet med noen, vil jeg anta at de færreste kvinner gjør det disse gjør? Og at man får stipend for å jobbe som prostituert virker lite trolig. Lånere her på biblioteket er også oppgitt over temaet i Ørstaviks siste bøker sjøl om ho holdes veldig høyt som forfatter.

Nei, jeg tror ikke disse kvinnene representerer mange - eller noen i det hele tatt. Men jeg tror Ørstavik er opptatt av de følgene det får for en kvinne når en mann ikke takler det å elske med den han er glad i; at det blir for mye nærhet for han. ( - At det kunne like gjerne vært en kvinne som ikke taklet den seksuelle nærheten med den mannen hun er glad i ).
Jeg mener ( uten at jeg er 100% sikker) at Ørstavik har selv sagt at hun skriver om det hun sliter med for å forsøke å finne ut av ting, så det er vel kanskje noe hun selv har opplevd/ sliter med ang. en mann og at hun drar det vel langt ut tankemessig ( som for eksempel det å jobbe som prostituert ) for å forsøke å få tydliggjort og satt ting på spissen. - Jeg vet ikke, men da jeg leste disse bøkene, tenkte jeg ikke på et generelt syn på menn, men at det var et problem mellom to mennesker som var glade i hverandre.

Jeg vet ikke hva Ørstavik sjøl sier, men andre lesere på biblioteket mener at bøkene ikke er leseverdige.

Disse to bøkene tar opp en problematikk som ikke er aktuelt for særlig mange, så det er vel derfor ikke de interesserer folk flest.

Jeg oppfatter ikke at sex har noen hovedrolle i det hele tatt. Hovedpersonen er på leit etter seg selv, etter å bli hel. Underveis plukker hun fra hverandre følelseslivet sitt og titter nærmere på det, forsterket i møte med noen få personer. Hun kommer i kontakt med den lille, oversette jenta hun bærer på, som aldri fikk den omsorgen hun trengte. Derfor lever den lille jenta videre i henne og presser seg frem på sin stillferdige måte, som et ledd i hovedpersonens prosess.

Utforsking av egen seksualitet og seksualitetens rolle, som element i mennesket, er en av flere sider ved helheten i henne. Jeg opplever den ikke som primær.

Ensomheten er kanskje det dypeste grunnlaget for å kunne utforske seg selv?