Bokelskere.no

Det nærmer seg avslutning av leseperioden, og siden det også nærmer seg en "nettfri" periode for mitt vedkommende, vil jeg gjerne takke for samlesinga og ønske god sommer. Vi er ikke så mange som har ytret oss i disse diskusjonene, men de som har gjort det, har gitt uttrykk for stor leseglede.

Sjøl hadde jeg lest verket før - og gledet meg over mange enkeltdikt, samt tolket det som ei fortelling på vers om Veslemøy, som var litt underlig av seg, som ble forelsket og sveket, og fikk kjærlighetssorg så dyp at hun nesten lot seg drive inn i galskapen.

Denne gangen ble det annerledes, kanskje fordi jeg har lest litt bakgrunnsstoff innimellom. Det var overraskende å få vite at Arne Garborg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å legge inn noen kjærlighetshistorie i denne fortellingen. Så hvorfor gjorde han det likevel?

Det demret litt for meg da jeg leste diktet "I Blåhaug", der "fagre møyar i kvite lin" lokker med gull og glitter - og glemsel. Ingen sorg og sut skal plage Veslemøy om hun trer inn i kongens borg. Endelig går det altså opp for henne at et liv uten vonde følelser blir meningsløst: Sløkkjer de elden som heitast brenner?

Garborg trengte et innslag av alvorlig "hjartesut" for å understreke poenget: Fristelsen til å la seg bergta og leve et liv der sorgen ikke eksisterer. Han valgte altså å bruke en ulykkelig forelskelse for å illustrere Veslemøys seier. Hun blir fristet, men står imot og velger et liv som byr på både glede og sorg: Og før eg vil gløyme den sorg som brenn, før gjeng eg narr i mi heile grend.

Det harmonerer godt med en av strofene i diktet som heter "Haugtussa" tidlig i verket:
Å heller vil eg
med augo sjå
enn dauv og blind
gjennom verdi gå
og ikkje det sanne skilja!

Veslemøy framstår kanskje i deler av historien som et engstelig, viljeløst vesen som lett lar seg lokke og skremme, men hun finner igjen styrken sin "i grevens tid"!

Ellers må jeg si at Arne Garborg har imponert meg, med ordforråd fra det enkleste barnepludder til det hesligste trollmål, med rytmer som går langt utenpå "Fanitullen", og med geniale rim i alle mulige varianter. Takk til Kjell som holder orden på oss, og takk til alle andre for innspill og kommentarer. Denne gangen henter jeg fram sekseren.