Denne boka synes jeg det er vanskelig å si noe fornuftig om. Satirisk til tider, absolutt, både når det gjelder forfengelighet, dobbeltmoral, ytringskontroll, boligmangel og byråkrati i samfunnet. Enkelte partier er hylende morsomme, andre får man gåsehud av. Noen steder blir det bent fram langtekkelig. Men alt blir bare "stykkevis og delt" slik jeg har lest boka. Jeg går ut fra at det er historien om Pilatus som er kjernen i romanen, men synes likevel ikke jeg greier å samle alle bitene til en helhet.
Før eller siden må vel noen nevne Faust, og det kan like gjerne være meg, selv om jeg verken har lest Goethes eller andres versjoner av denne myten. Men de av oss som er så gamle at vi har vært gjennom en solid allmennutdanning, kjenner iallfall historien, om enn overfladisk. Faust, Gretchen (Margarita) og "das ewig Weibliche zieht uns hinan".
Paralleller fins det jo nok av, men de er på et vis snudd opp ned: Her er det Margarita som selger sjela si for å redde den navnløse Mesteren. Hos Goethe gjør Faust det samme - men ikke for å redde Gretchen, snarere tvert imot. Hvorfor Goethe konkluderer med "das ewig Weibliche" osv. har jeg ikke helt klart for meg. Er det Gretchen som frelser Faust fra fortapelsen? Blir paret gjenforent etter døden, trass i at Faust har ofret henne? Det blir jo Mesteren og Margarita også, men bare på et "mellomnivå" på veien mot paradiset.
Jeg ser fram til flere kommentarer fra fornuftige, beleste og tenksomme medlesere - her har jeg bestemt meg for å legge godviljen til og ikke trille terning før jeg har solid grunnlag.